Nonstopfestivalen
2005–2023
En liten festival med en imponerende historie og store drømmer for fremtiden.
The Non Stop International Theatre festival så dagens lys i 2005, og var opprinnelig Håkon Sæthers idé. Han var daglig leder for Parkteatret i Moss, og ville at sesongen skulle starte tidligere på høsten. Dessuten var han oppildnet av tanken på å presentere teater døgnet rundt, non stop.
Eierne av Parkteatret, Per-Olav Sørensen og Geir Meum Olsen, tente straks på idéen. Fra de startet kulturhuset i 2003 var det en nødvendighet å tilby mye av såkalt kommersiell underholdning på grunn av økonomien. Eierne var imidlertid opptatt av langt flere uttrykk enn det.
Store forestillinger i en liten by
Utfordringen var å få de såkalte «seriøse» forestillingene til å bære i en relativt liten by. En festival kunne være løsningen! Økonomien kunne bakes inn i en helhet, og ikke minst kunne terskelen senkes for publikum til å gå på forestillinger de ikke hadde hørt om før.
De første årene levde festivalen virkelig opp til navnet sitt. Det var teater til alle døgnets tider, og navnet ble tatt så bokstavelig at Freia tømte lastebillass med Non Stop-sjokolade utenfor Parkteatret. Teateret skulle også ut av salene. Elling lest av Per Christian Ellefsen i trappehuset på Amfisenteret på kvelden er kanskje et av høydepunktene i festivalens historie. Så også med mange av de ulike tolkningene av Terje Vigen, som blant annet ble gjort på en fakkelkledd Revlingen, en holme 500 meter fra land nord i Rygge, hvor publikum ble fraktet ut med båt.
Forestillingen Made In Oslo hadde premiere på Nonstop i 2021, og besto blant annet av «The Ring» (foto: Erik Berg).
Internasjonale gjester i verdensklasse
Nonstop er stolte av å ha hatt spektakulære Gosia Mielech på programmet flere ganger.
Når vi snakker om høydepunkter, kommer vi ikke utenom alle de fantastiske internasjonale gjestene. Under festivalen har artister i den absolutte verdensklasse stått på scener i lille Moss, som om det var det mest selvfølgelige i verden. Det er det virkelig ikke, men like fullt har vi hatt navn som Nola Ray, Paolo Nani, Cirkus Cikør, Peter Straus, Theatre Infinitum, George Mann, Erica Lemay, Kseniya Simonova og Gosia Mielech på programmet. De er bare noen få eksempler av svært mange, og det har slått oss at historien vår faktisk er rimelig fantastisk.
Noen skyer i solskinnshistorien
Når det er sagt, så har ikke festivalen vært en eneste lang solskinnshistorie. Den har som alt annet her i livet hatt både opp- og nedturer. Lenge var kulturhuset den aller største sponsoren. At vi også hadde en tendens til å ønske å tilby mer enn den finansielle støtten sa at vi burde, gjorde ikke jobben vår lettere, og enkelte år var det bare pur stahet som gjorde at festivalen overlevde.
Vi var imidlertid helt åpne for at vi kunne gjøre ulike grep for å lykkes bedre. Derfor var det kjærkomment å i noen år samarbeide med Østfold Kulturutvikling. Det resulterte blant annet i at publikum fikk oppleve det mange synes har vært noe av det fineste så langt, – nemlig Le G. Bistaki på den gamle Petersontomta i 2014.
Le G. Bistaki, «Cooperatzia – The Trail» var noe helt for seg selv.
Nonstopfestivalen på egne ben
Nonstop har egne forestillinger for barnehager og barneskoler.
Det ble stadig mer tydelig for oss at festivalen burde bli en egen organisasjon og løsrives fra kulturhuset, slik at vi kunne jobbe mer kontinuerlig og konsentrert med den. Vi var i gang med å se på ulike løsninger for dette, da den egentlig kom av seg selv.
Siden Moss Kommune, som gårdeier, skulle stå for oppussingen av Parkteatret og Samfunnshuset, så ville de ikke få fradrag for momsen om de fortsatte å leie ut husene som de opprinnelig hadde planlagt. De måtte drive dem selv. Men fra kommunens hold, ble det uttrykt et sterkt ønske om at eierne av «det gamle» kulturhuset, skulle fortsette å drive festivalen. Dermed ble Nonstopfestivalen en egen organisasjon.
To år med oppussing, to år med pandemi
Festivalen fikk en trang start etter løsrivelsen. To år med oppussing innebar svært begrenset tilgang til scenehus med nødvendig teknisk utrustning. Da oppussingen endelig var ferdig og vi så fram til å feire med brask og bram, ventet to nye, lange år med pandemi. I realiteten innebar det at festivalen hadde fire år hvor vi måtte manøvrere med en hånd på brekket. Da er det en enda større glede å konstatere at utviklingen etter disse årene har overgått alt vi hadde håpet på.
Stadig flere solgte festivalpass
Antall passholdere har økt fra år til år, og det i et slik tempo at det nå er rimelig mange som går fra hus til hus, lar seg begeistre, more, oppildne og berøre. Vi er sikre på at det framover bare vil bli enda flere. Festivalen er med andre ord for alvor i gang med å sette avtrykk, men det føles på sett og vis som den fortsatt er i startfasen.
Dyktige Cathrine Frost fikk stående applaus under Nonstop i 2023.
Med motto om å bety mer for fler
Vi tror at Nonstopfestivalen er i ferd med å bli en kjær signatur for både by og region, og den har som motto å bety mer for fler. I dette ligger et ønske om også å ta samfunnsansvar slik at vi hele tiden kan benytte merverdiene en slik festival gir. Den skal være hele byens og regionens festival – og hvorfor stoppe der?
Det startet med et ønske om å kunne tilby noe mer. Det er fortsatt grunntonen i arbeidet vårt videre med festivalen. The Non Stop International Theatre, eller Nonstopfestivalen på folkemunne, er en liten festival med store drømmer: Den skal bety mer for fler!
Ta et dypdykk i arkivet
Du kan kikke gjennom alle enkeltarrangementene våre fra og med festivalen i 2024 og fremover i arkivet vårt.
